Den (populistiske) kunstige kunstneren - (p)kk

Jeg har en tendens til å helle mot at vår menneskelige natur er, naturlig. Og da faller det ganske naturlig å bruke naturvitenskapene når jeg vil undersøke vår kultur og dens påvirkning på naturen. En ting jeg er interessert i er hvordan medienes retoriske makt ser ut til å få gjennomslag, nesten uansett hvor distansert og kritisk konsumerende man er. Har kulturen utviklet en egen bevissthet som har overskredet vår og manipulerer oss med repetisjonen og reproduksjonens kraft? Dagens teknologi på kunstig intelligensfronten ligger fremdeles langt, langt bak den biologiske teknologien vår bevissthet er konstruert av (under et fysikalistisk syn på bevissthet), og den primitive symbolmanipuleringen en datamaskin kan utføre har ikke snev av våre svakheter som usikkerhet, forfengelighet og dårlig husk. Dermed må vel en datamaskins analyse av hva som til en hver tid er rådende retorikk i for eksempel norsk TV eller bollywoodfilm, være rimelig etterprøvbar og nøytral. Et av mine kommende favorittprosjekter er den (noe populistiske) kunstige kunstnerer ((p)kk). Hun skal ved hjelp av state-of-the-art kunstig intelligensteknologi konstruere og analysere databaser som beskriver hennes arsenal av video og lyd. Dette vil sannsynligvis bestå av en blanding av dagens Tvprogram, og mer gjennomanalysert materiell på disk. Presentasjonen vil skje i kontrollerte omgivelser, hvor publikums bevegelser og interesse for det som vises vil analyseres og legges til i databasen slik at (p)kk vil kunne øke sin kunnskap om hva publikum vil ha, og tilslutt forhåpentligvis kunne bli den ultimate underholdningsmaskinen som endelig frigjør oss fra fjernkontrollen.

Beskrivelser

Den kunstige kunstneren vil bestå av et sensorsystem, en video- og kanskje en lydprojeksjon som skal vises på et offentlig sted. Sensorsystemet vil registrere de som befinner seg foran projeksjonen og et program skal analysere deres bevegelser koblet opp mot hva som presenteres i projeksjonen. Videoen og lyden kan taes både fra et bibliotek og fra en eventuell livefeed fra tilgjengelige media (TV). Puredata eller lignende vil ta seg av kontrollen av mediene. Selve kursinnleveringen vil bestå av en slags læringsalgoritme som analyserer publikums interaksjon med projeksjonen og lyden, og justerer visningen for å oppnå mest mulig interesse fra forbipasserende.

Videoinput vil bestå av så mange tvkanaler eller spillefilmer som mulig, og programmet vil lese tvprogrammet/imdbinfo og bruke ord fra beskrivelsen av de forskjellige programmene for å klassifisere de forskjellige programmene, og se hvilke som er mest populære og gir best publikumsrespons.

Skisser

Det ideelle ville være å ha flere skjermer samtidig som pkk kan trene seg på:

synopsismaskin.jpg

Da kan den teste ut forskjellige strategier samtidig, og få et bedre statistisk grunnlag.

Teknisk

Hvis jeg skal bygge det hele selv så bør jeg vel bruke Common Lisp eller Python med en blanding av General Problem Solver og unifikasjon for informasjonsinnhenting og systematisering. Eventuellt kan jeg lære meg et system som SOAR (Python) eller ACT-R (Lisp). CLSQL (hvis Lisp) og PostgreSQL for databasen. Puredata kan brukes for å styre sensorer og mediafremvisning.

Sensorer som grunnlag for analysen?

Video er definitivt billigst siden man da kan greie seg med et kamera, men det er vanskelig å tracke med video pga. usikkerhet mht. lys og farger etc. Varmesøkende kamera ville vært strålende, men de tror jeg er veldig dyre.

  • Video: pidip har fargeanalyse.
  • Ultralyd:
    • Parallax har sensorer som kan kobles til deres basic stamps (16 eller 32 stk. pr. stamp)
    • Maxbotix har (litt) rimeligerer sensorer som kan seriekobles

Sensormatter som måler av/på eller vektmålende sensorer er sannsynligvis mest pålitelig, men veldig dyrt. Hvis jeg lager dem selv blir de mye billigere, men det blir vanskelig å få dem solide nok.







 
 
 
 
 
 
populist.artist.txt · Last modified: 2010/02/08 13:58 (external edit)