Perry’s svar på Jackson’s versjon av kunnskapsargument

Frank Jackson's argument mot fysikalisme i hans artikkel «Epiphenomenal Qualia» ([URL]. 2002) går utgangspunktet slik :

Mary er født og oppvokst i et svart-hvitt rom. Hun har fått all sin informasjon via svart-hvitt tv’er og jeg går ut i fra at hun aldri har sett sitt eget blod. Hun har dog lært alt der er verdt og vite om nevrofysiologi og tilgrensende vitenskaps grener hun kan trenge å vite noe om, og kan gi perfekte fysiske beskrivelser av alt som skjer når noen, for eksempel, ser en rød tomat. Likevel lærer hun noe nytt når hun går ut av rommet og opplever fargen rød for første gang: hun lærer at denne opplevelsen er å se rødt. Gitt at Mary vet alt fysisk som er verdt å vite om opplevelsen av å se rødt, og hun allikevel lærer noe nytt når hun endelig kommer ut og opplever fargen rødt, så er fysikalismen usann.

Perry kaller dette og flere andre neo-dualistiske argumenter jeg ikke har tenkt til å si noe om her, for ”erfaringsgap argumenter”. Han forklarer dette ved å referere til en imaginær samtale med en kollega som vil at han skal ta et stykke glødende kull fra grillen i hånden og kjenne etter om det føles noe som helst likt en tilstand i hjernen. (Perry. 2001) For Mary vil da dette erfaringsgapet bestå i at hun ikke kunne vite hvordan det er for henne å erfare rødt nå, og hvordan alle med normalt syn, i normale lysforhold å se rødt alltid vil oppleve det å se rødt, selv om hun visste alt om hva som skjedde i hjernen til en voksen person som opplever rødt for første gang. Og det er denne opplevelsen av å se rødt hun ikke kunne forutse hvordan er den gangen hun fremdeles satt i sitt isolat.

Siden Perry er en antecedent fysikalist, påpeker han at dette kan sees på som et eksempel på Gottlob Frege’s gåte om hvordan identiteter kan være informative.(Zalta, 2005) Og gir et eksempel ved å summere opp Mary’s kunnskaper på følgende måte:

Når Mary så rødt, så lærte hun at

1) Denne* opplevelsen er hva det er å se rødt

Det hun allerede visste fra sine studier i sitt isolat var:

2) Den subjektive karakteren Qr er den subjektive karakteren å se rødt

Og ved å ta i bruk den antecendente fysikalistens overbevisning om at denne opplevelsen er en fysisk forklarbar størrelse som Mary kan lese seg frem til i sitt sorthvitt-rom, og Frege’s påstand om at proposisjoner som referer til samme objekt og egenskaper er identiske, kan man inferere at Mary’s nye lærdom er:

3) Qr er denne* subjektive opplevelse

Spørsmålet til Perry blir da hva er forskjellen på Qr = Qr, som Mary visste før hun forlot rommet, og 3) som Mary lærte når hun slapp ut? For Perry har allerede akseptert at Mary lærer noe nytt, og for at han da skal kunne beholde sin prima facie fysikalisme, må han bevise at den nye lærdommen faktisk ligger innenfor fysikalismens forklaringsdomene.

Identitetskonseptet som Mary infererer seg frem til i 3) kaller Perry for ”the subject-matter assumption” som han argumenterer for at er den gjengse måten å se på innhold, og som forklarer at Frege har et problem med å se at identiteter er informative. Denne antagelsen går ut på at man ser på proposisjoner bare ved å vektlegge sannhetsverdiene til objektene og egenskapene. Perry illustrerer dette med en historie om Larry som er låst inne i et skur uten vinduer som ligger i et område hvor han vet alle geografisk fakta som vanligvis står i et kart. Larry kan da for eksempel si at ”Sørvest for Little America ligger Salt Lake City”. Når han greier å rømme, så oppdager han at han befinner seg i Little America, og han kan da inferere at ”Sørvest for dette stedet ligger Salt Lake City”. Dette er en tydelig analogi til Mary’s tilfelle, og har akkurat det samme problemet med å forklare hva Larry har lært. Larry har fått et ”nytt” konsept som bare inneholder ”gamle” fakta.

For å vise hva som er det logiske nye innholdet i proposisjonen Larry inferer seg frem til, introduserer Perry en ny måte å se på innhold som han kaller for ”refleksivt innhold”. For finne de nye sannhetsbetingelsene i proposisjonen

4) Dette* stedet er Little America

skriver han det om til:

4r) 4) er sant hviss det stedet den som ytrer 4) refererer til med bruken av dette* er Little America.

Som vi ser er det nå kommet en ny proposisjon som kan utsettes for sannhetsbetingelser, til i proposisjonen, og vi kan bruke den samme strategien for å vise hva dette nye Mary lærte var:

1r) 1) er sant hviss den opplevelsen den som ytrer 1) refererer til med bruken av denne* er opplevelsen av å se rødt.

Denne nye kunnskapen kaller Perry for gjenkjennende eller identifiserende kunnskap, og kan sees på som et slags svar på Frege’s paradoks om hvorfor identiteter er informative.

Men holder egentlig dette?

Perry’s forslag om å se på demonstrativer eller refleksivt innhold som ny kunnskap virker veldig solid og troverdig, men det er mulig å vurdere hvorvidt det kan sees på som ny kunnskap eller ikke. Kan denne nye kunnskapen sees på som en proposisjon? Og er egentlig demonstrativet denne* som skal referer til Qr alt Mary lærer, hvor blir det da av selve den fenomenale opplevelsen av rød?

Chalmers ([URL] 2004) har kommet med den siste anmerkningen i et symposium om Perry’s bok. Han referer der til sin analyse av fenomenale konsepter i ” Phenomenal Concepts and the Knowledge Argument” (Chalmers. 2002) hvor han deler disse inn i rene fenomenale konsepter (slik som det jeg etterlyser i den siste anmerkningen), demonstrative fenomenale konsepter (slik som denne*), og relasjonelle fenomenale konsepter (slik som ”den typen erfaringer som vanligvis forårsakes av røde ting”). I følge Chalmers refererer Perrys denne* til dette ”rene fenomenale konseptet”, og i Chalmers bok er ikke dette konseptet en fysisk tilstand, men en erfaring som ikke kan plukkes ut med teorier om fysiske tilstander, og rent intuitivt så oppleves jo heller ikke rødt slik.

Angående om denne nye kunnskapen kan sees på som en proposisjon, så kan man stille spørsmål ved det ved å se på et av Perrys eksempler: Terry: You know I’ve really enjoyed talking to you. I’d like to see you again. Can I have your number? Fran: It’s in the book. Terry: And what’s your name? Fran: It’s in the book too. (Perry. 2001) Dette er et eksempel hvor den nye proposisjonens refleksive innhold ikke kan sies å ha noen sannhetsverdi, bortsett fra at Fran ikke har hatt det like trivelig som Terry, men det ser ut til å være et helt nytt stykke fakta for Terry, og ikke relevant for oss. Som vi ser kan det refleksive innholde peke feil vei, og hvorfor skal det ikke gjøre det i Marys tilfelle. For alt Mary vet, er hennes opplevelse av rødt langt i fra noe som kan ligne på de tilfellene ar Qr som hun har studert i sitt isolat. Hvis det første Mary skulle se når hun kom ut av rommet var en rød papirlapp, ville hun ikke ha noen ting å sammenligne det med, og proposisjonen må på et vis identifisere seg selv. Dette vil ikke nødvendigvis si at ikke opplevelsen av rødt er en fysisk tilstand, men Mary vil ikke allikevel vite alt før hun forlater rommet

Hvis ikke denne proposisjonen kan kalles ny kunnskap, har Perry et problem fordi han aksepterer at det er det. Mange filosofer forsøker å si at det ikke er det, og slipper da unna til de skal forklare hva denne personlige opplevelsen er. Perrys fysikalisme ser ut til å være en slags type-identitets fysikalisme som plausibelt (men ikke intuitivt) kan forklare at kvalitative mentale hendelser bare er konsepter for fysiske hendelser, men de vil da implisere en form for determinisme som vil få problemer med å forklare vår frie vilje.

Litterature







 
 
 
 
 
 
jackson.perry.txt · Last modified: 2010/02/08 13:58 (external edit)