Antirealistene (i denne sammenheng van Fraassen) har et problem med distinksjonen mellom hva som er observerbart og ikke. En antirealist vil sie at en skal være totalt agnostiker i sitt forhold til det uobserverbare, og så lenge en ikke har et klart skille så vil en ikke kunne vite hva som er virkelig og hva som ikke er det. Maxwell (1998) har tatt for seg endel problemer angående dette. Jeg nevner bare problemet med skillet mellom observasjon og deteksjon, siden van Fraassen tar avstand fra alle modallogiske argumenter. Men problemet er tydelig nok allikevel.

Hva er forskjellen på observasjon og deteksjon? Partikkeldetektorer er tydelige eksempler på et klart skille mellom observasjon og deteksjon, vi kan bare se effekten av partikkelens ferd gjennom detektoren, og selve deteksjon baserer seg da selvfølgelig på den bakenforliggende teorien om at det finnes en slik partikkel som etterlater seg et slikt spor. Derimot blir det ikke så klart hvis vi tenker oss et elektronmikroskop, blir det vi ser gjennom et slikt detektert eller observert? Mikroskopet viser jo en forstørrelse av det som faktisk finnes, men det er jo ikke selve tingen vi ser, men en forstørrelse. Hvis noe bare kan sees ved hjelp av avanserte vitenskapelige instrumenter, regnes det da som observerbart eller ikke? Hvor avansert kan instrumentet være før det som observeres regnes som uobserverbart?

Van Fraassen argumenterer at siden det finnes klare distinksjoner mellom observerbart og ikke observerbart er det ikke noe problem, vi greier å skille mellom det vi kan sanse og det vi bare kan detektere. Som eksempel så finnes alle slags mellomstadier fra en full manke til helt skallet, og allikevel fungerer begrepet skallet utmerket. Og argumenter som at vi en gang I fremtiden kanskje kan implantere elektronmikroskoper, eller spise piller som gjør at vi kan se veldig små ting gjør ingen forskjell: det finnes noe som er obseverbart, og det finnes (sannsynligvis) noe som ikke er det.

next - Worralls Structural realism