This is an old revision of the document!
I 2005 og 2006 forsøkte jeg meg på å heroisere Groruddalen (proposals for a new sentimentality / a construction piece) som en organisk natur av menneskelig aktivitet, men jeg fant hovedsakelig tomme landskaper av boligblokker og industri som slynget seg sørgmodig gjennom rester av jordbruks- og skogslandskaper. Jeg endte hovedsakelig med å forsøke å gi et bilde av hvordan naturen og sivilisasjonen sakte glir inn i hverandre og blir en helhet. Nå har jeg lyst til å ta det til et høyere abstraksjonsnivå, og se på hvordan dette samspillet kan gi en ny mening. Jeg tror det var filosofen Searle som sa at språk kan konstitueres ved hjelp av hva som helst som kan sanses av de som skal kommunisere, og ved å tyde, og å manipulere vårt nærvær i naturen, skal det i så fall være mulig å få en samtale med den? I alle fall vil jeg gjerne undersøke dette i noen videoarbeider jeg planlegger (se under), både tradisjonellt linære, og mer interaktive arbeider hvor naturen manipuleres, og forhåpentlig svarer tilbake.
I skjæringspunktet mellom å forstå naturen slik vitenskapen forsøker, og å tillegge våre omgivelser mening, vil jeg foreslå at vi forsøker på vitenskapelig vis, med lingvistikken som vår metode å forstå naturen rundt oss som meningsbærende i den forstand som vi daglig analyserer våre omgivelser.
Legg inn noen stills fra videoen her.
I mitt første forsøk på å finne dette meningsbærende blir jeg nødt til å føle meg frem i et naivt forsøk på å kommunisere med skogen. Forhåpentligvis vil dette etterhvert kunne gi meg en slik innsikt at jeg kan formulere en grammatikk som vil gjøre oss alle i stand til å nærme oss naturen i et kommuniserende og ikke bare tolkende samspill.
the.systematics.of.lingvistics
Jeg regner med at det første jeg må gjøre etter den mest naive tilnærmingen, vil være å analysere kompleksiteten til språket. Vil det være mulig å modellere det i en endelig tilstandsmaskin 1), trenger det en kontekstfri grammatikk 2), eller trenger det som i Bambara3) eller den Sveitsisk-Tyske dialekten 4) en enda mer komplisert tilnærming?
Etter litt mer research har jeg kommet frem til at grammatikken (informasjonsstrukturen) kan forsøkes representert kontekstfritt, mens plantene (informasjonen) presenteres i trekkstrukturer5) som kan parses av noen slags unifikasjonsalgoritmer6). Det bør vel også være mulig å trene opp informasjonen probabilistisk 7) hvis jeg finner at dette blir riktig måte å presentere informasjon i databasen til den kunstige kunstneren og til de forskjellige små nevronskulpturene 8) til min emergente bevissthet. Se på Tree of life. Men parsingen kommer litt senere.
Først trekkstrukturene:
Angående planteinformasjonen, så er det veldig fristende å bruke Carl von Linné sitt sexualsystem som utgangspunkt, men jeg som det står i innledningen til the Vienna Code: “Unambiguous names for organisms are essential for effective scientific communication; names can only be unambiguous if there are internationally accepted rules governing their formation and use.” Altså bør jeg bruke standardene de har vedtatt der for å forsøke å unnslippe ambiguiteten som er det store problemet i parsingen av naturlige språk.
Prøv med fire søyler, to med mye og to med lite luft. En av hver i vindu og en av hver i skyggen.
Fiks på denne plugin' slik at den kan bli global og ligge som en meny på høyresiden.
backlinks: